Snakehammer - his life and times

Snake is Tenso!

2010-05-29T01:16:00.000-07:00

Bilete frå Joystiq

Solid Snake på film?

2010-01-15T05:10:00.001-08:00

Dei fleste som heng med i Metal Gear Solid-serien har vel fått med seg at det i lenger tid har vore snakk om ein film basert på den populære spelserien. Vel, det har no kome ein stopp i utviklinga. Årsaka seiast å være problem med å kome til einigheit mellom filmstudio og Konami som står bak serien. Kan det være det klassiske problemet, som har hendt så mange gongar før som stoggar det heile: at filmstudioet ynskjer kreativ fridom med ein lisens dei har kjøpt? I så fall, er det gode nyhende at produksjonen no er stogga.

The Guardian har ei morsom vinkling på dette: What the scrapped Metal Gear Solid film adaptation tells us.

I mellomtida, til det eventuelt kjem ein hollywood-versjon av den kjære sagaen, har vi denne trøysta: Metal Gear Solid Philantrophy

Men då eg her om dagen såg traileren til den nye filmen om A-Team, fekk eg ein vekkar. Er ikkje Liam Neeson temmelig lik Big Boss?

Personleg held eg ein knapp på Wolverine sjølv, Hugh Jackman. Sjekk dette biletet frå videogamelookalikes.com:

Ikkje berre liknar Jackman, han har også vist at han kan både takle emosjonelle scener og rå action. Sanneleg kan han og synge og danse...

Andre populære alternativ som går igjen i ryktebørsen er Josh Holloway som spelar Sawyer i Lost; Christian Bale; og den originale stemma til Snake, manusforfattar David Hayter.

Kven tykkjer du bør spele Solid Snake?

Porcupine Tree, Oslo, 23. oktober 2009

2009-10-24T03:25:00.000-07:00

Bilete: PT på Rockefeller 2007, foto og manip: Snakehammer

Det var utseld på Sentrum Scene i går, og Porcupine Tree var tilbake i Noreg for tredje gong. Førre gongen dei var her var det for å promotere Fear of a Blank Planet, eit sterkt album frå ei stadig meir velspelt gruppe. Denne gongen var det det nye albumet The Incident som hadde hovudrolla, eit fantastisk album som består av ein song, The Incident, som er 55 minutt lang men delt opp i 14 spor.

Det var ein fantastisk konsert, heilt utruleg bra trøkk, publikum var med, bandet var i storform! Nye videoar fylgde dei nye låtane, og vi fekk fine gjensyn med nokre eldre materiale.

Eg noterte setlista undervegs, den var som følger:

The Incident - heile første disken med minimalt avbrudd:

- Occams razor

- The blind house

- Great expectations

- Kneel and disconnect

- Drawing the line

- The incident

- Your unpleasant family

- The yellow windows of the evening train

- Time flies

- Degree zero of liberty

- Octane twisted

- The seance

- Circle of manias

- I drive the hearse

10 min. pause, med nedtellingsklokke på storskjerm.

- The start of something beautiful

- Russia on ice (uten sluttpartiet)

- Anaesthetize (kun det harde partiet, "The pills in me")

- Lazarus

- Bonnie the cat

- Normal

- Way out of here

Encore;

- The sound of muzak

- Trains

Ein utruleg kveld med eit utruleg band! Høgdepunkta for min del var første delen, samt vanvittig inspirerte versjonar av The sound of muzak og Trains.

The Yellow Windows of the Evening Train

2009-10-07T11:05:00.000-07:00

Eit bilete eg tok på togstasjonen på veg til jobb med mobilen, tidleg ein morgon. Minna meg om Porcupine Tree sin sang The Yellow Windows of the Evening Train.

A picture I took at the train station on my phone on the way to work early one morning. Reminded me of the song by Porcupine Tree, The Yellow Windows of the Evening Train.

"Nyhende" frå kjendis.no

2009-10-01T00:44:00.001-07:00

Dagbladet har gjort det igjen! Eller, rettare er det vel Dagbladet sin vesle freak av eit søsken, kjendis.no, som er syndaren.

Her mister Jackman besinnelsen, skreiv dei i går.

Saken handlar om ein mobiltelefon som går av midt under det som ser ut til å være ei ganske kjenslemessig scene. Jackman reagerar momentant, og kommentarane han og medspelar Daniel Craig kjem med er ustyrteleg morosame.

Hadde Jackman mista besinnelsen, da hadde kjendis.no fått litt av ei sak, det som derimot hender er langt ifrå dette. Ja, han vert frå seg. Men han held seg ekstremt roleg situasjonen trass!

Sjå heile klippet, det er rett og slett kjempevittig. All respekt til Hugh Jackman som ikkje ein gong mista den amerikanske aksenten sin under denne håplause situasjonen, som aldri burde hendt i det heile.

Dagens moral: dersom folk lærer seg å i det minste skru av lyden på mobilane, kan vi spare oss for tåpelege "nyhende" frå kjendis.no.

Pass deg for toalettet;)

2009-09-25T10:33:00.000-07:00

The Incident Limited Deluxe Edition

2009-08-24T02:45:00.000-07:00

Som eg tidlegare har skrive, kjem Porcupine Tree sitt nye album ut i ei spesialutgåve i eit begrensa opplag. Tidlegare har den vorte omtala som noko liknande spesialutgåva av Wilson sitt soloalbum Insurgentes, og no har Roadrunner endeleg lagt ut eit bilete av boksen.

Innhaldet i boksen er: albumet på to cd-plater, ein dvd med 5.1 miks av hovuddelen av albumet; det 55 minutt lange tittelsporet, ei bok med bilete frå PT sin faste fotograf Lasse Hoile, og ei bok med teikningar som går til albumet. Alt dette pakka inn i ein massiv slipcase!

Ytterlegare beskriving og informasjon finn du hjå Roadrunner. Førehandsbestille kan du gjere her, vinylutgåva finn du her, med atterhald om at samleboksen snart vert utseld!

Ein musikkvideo for eit utdrag frå The Incident-sporet har forøvrig vorte publisert på PT si myspace-side, både sangen og videoen er knallgode, og eg anbefalar deg å sjå den:)

Sledge Hammer endeleg tilbake på norsk tv!

2009-08-23T12:56:00.000-07:00

"Trust me, I know what I'm doing!"

Hardare enn The Wire, meir dramatisk enn The Sopranos og med større ego enn Horatio Cane - verdens råaste purk er tilbake på norske tv-skjermar; Sledge Hammer skyt først og spør seinare!

Serien var dessverre kortlevd. Berre to sesongar vart produsert i sagaen om den knallharde mannssjåvinisten Sledge Hammer, mannen som løyser alle problem med ein .44 Magnum og fantastiske punchlines.

"Don't ever touch my hand when I'm going for my gun!"

Ingen serie har vel like gode punchlines og tørr humor som den relativt treigtenkte Sledge Hammer? Alltid ei vittig bemerking, eller deilig dialog med... revolveren! Sledge Hammer held seg, med unntak av kvaliteten på lyd og bilete, fantastisk godt! Dei tørre kommentarane er framleis hysteriske, kvinnesynet herlig politisk ukorrekt.

David Rasche (sist sett i nokre episoder av Ugly Betty) spelte rolla som Sledge Hammer, ei rolle fansen sannsynlegvis aldri vil gløyme han for (eg tenkjer kun på Hammer om eg snublar over ein film der Rasche spelar). Rasche sin sans for timing av vitsar er uslåeleg, og han er framleis ikkje for gamal til å spele i ein film om Sledge Hammer. Det er lov å håpe!

"Every breath you take, every move you make, I'll be watching you... That's police talk!"

Og no til sakens kjerne: på TV2 Zebra får du no eit herlig gjensyn med den fantastiske politimannen Sledge Hammer, hans meir eller mindre friviljuge partner Dori Doreau og ikkje minst stakkars, stakkars politisjef Trunk som alltid får lide under Hammer sine påfunn. Søndagar 21.30 får du med deg dei klassiske episodene. Takk til Zebra som sender ein fantastisk serie, men utan å sende ei einaste reklame på moderkanalen!

Til slutt nokre visdomsord frå Hammer sjølv:

Sledge Hammer: "Well, Miss, I was in this store when two thugs entered and threatened the owner with shotguns. At that time I drew my magnum and killed them both. Then I bought some eggs, some milk, and some of those little cocktail weenies"

News reporter: "Inspector, was what you did in the store absolutely necessary?"
Sledge Hammer: "Oh yes, I have no groceries at all back home"

The Expendables - tidenes film?

2009-08-23T12:42:00.000-07:00

Det er offisielt: Sylvester Stallone sin neste film, The Expendables, har tidenes råaste og mest macho rolleliste, utan sidestykke. Legender frå både film og kampsport flokkar rundt Sly sjølv i den komande actionfilmen;

- Sly

- Jason Statham

- Jet Li

- Dolph Lundgren

- "Stone Cold" Steve Austin

- Terry Crewes

- Mickey Rourke

- Eric Robers

- Arnold Schwarzenegger

- Randy Couture

Og som om ikkje dette var nok; grunnen til at eg kom på å skrive dette innlegget for dei av dykk som enno ikkje har fått med seg den episke rollelista: Bruce Willis har endelig bekrefta at han også vil ha ei mindre rolle i filmen, i ei scene med både Sly og Arnold! The Expendables kan ikkje verte ferdig fort nok!

(Dessverre vil verken Chuck Norris, Wesley Snipes, JCVD eller Steven Seagal dukke opp i filmen.. Men heller enn felle tårer for dei som manglar, får vi feire dei som er med!)

AVATAR - International Teaser Trailer (HD)

2009-08-21T03:12:00.001-07:00

Den første traileren til Jim Cameron sin storfilm Avatar vart publisert i går. I dag er det Avatar Day verda over og dersom du har sikra deg ein billett kan du sjå 20 minutt av filmen i 3D på colosseum i Oslo!

Då det kjem til traileren:
Na'vi-rasen ser interessante ut, og skogen på Pandora er vakker. Filmen ser ut til å innehalde sin del av både romantikk og episke scener. På kino kjem alt til å vere i 3D, og filmen ryktast å skulle bli lang!

Rollelista er god (Sam Worthington likte eg godt i Terminator Salvation, Sigourney Weaver ER trass alt Ellen Ripley) og James Horner lagar nok ein gong musikken for Cameron, til trass for at dei vart uvener og hevda at dei aldri skulle jobbe saman igjen under innspelinga av Aliens i 1986! (Horner og Cameron samarbeida på Titanic i etterkant).

Det mest spanande med lanseringa av Avatar vert kanskje effektane. Traileren var ikkje så fotorealistisk som Cameron og andre har hevda. Vil det hjelpe å få den i 3D, og vil dei komande månadane med finpuss gjere Avatar til eit mesterverk? Denne filmen vert og ganske definerande i forhold til effektane til Cameron sin neste film, Battle Angel.

Det skal verte spanande å sjå Cameron sin første spelefilm sidan Titanic i 1997. Avatar kjem til å verte ein enorm suksess eller ein fullstendig fiasko, lat oss håpe på det første!

Årets morroklump: G.I. Joe!

2009-08-20T04:11:00.000-07:00

Stephen Sommers er ein fantastisk regissør. Ikkje nok med at han laga dei to frykteleg underhaldande Mumien-filmane og den herlige Van Helsing, no har han laga film basert på actionfigurane G.I. Joe. Eller, Action Force, som vi kjende dei som her på berget. G.I. Joe har både vore animasjonsserie og teikneserie. Eg hadde ein del figurar frå dei gode gamle dager, men meir enn det kjenner eg ikkje til kjeldematerialet.

G.I. Joe er ein tøvete film. Men søren heller, den er artig som få. Eit herlig rollegalleri der karakterane heiter alt frå Ripcord og Baroness til Heavy Duty og Storm Shadow. For at du, kjære sjåar av filmen, skal få med deg kva alle heiter, vert namna gjentekne i det uendelege, også der det ikkje høver.

Men dette har liksom så lite å seie blant alle eksplosjonane, maskingeverkulene og snedige kommentarar (Marlon Wayans er akkurat passe neddempa til at han ikkje vert travel). Sommers trur visst at han har ei fantastisk historie i bakhand, men den er ganske klassisk. Nokre høgteknologiske våpen tilhøyrande NATO vert stjålne, og den svært så hemmelege elitegruppa G.I. Joe får ansvaret for å få dei tilbake. Nokre spelar rollene sine med glimt i auget, andre tek det heile litt for seriøst...

Favoritten min igjennom filmen vart heilt klart Snake Eyes, spelt utan eit ord av Ray "Darth Maul" Park. Kvar gong dei "fantastiske" Joes feilar, er det stort sett Snake Eyes som ordnar opp. Eigentleg kunne ein kutta ut dei andre og kalt filmen Snake Eyes. Det hadde vore rått! Men slik er det ikkje, no må vi følgje med på alle dei forskjellege Joe'ane sine bedrifter, under vatn, i lufta, og på land, helst samtidig.

Nokre scener er ganske enkelt heilt briljante. Ei lang biljakt gjennom Paris sine gater vil eg allereie no nominere i kategorien årets actionsekvens, saman med til eksempel Optimus Prime sin slåsskamp mot ein gjeng Decepticons i skogen (Transformers 2). Makan til fartsfylt og heseblesande scene som denne jakta skal du leite lenge etter. Snake Eyes er som vanlig badass, men her får den eigentlege hovudpersonen Duke (Channing Tatum) og Ripcord (Wayans) to "Accelerator suits" som gjer dei overmenneskelege eigenskapar. Har du nokon gong ynskja å sjå menn springe i 128km/t, medan dei turnar og hoppar over bilar og tog og klatrar i skyskraparar, sjå G.I. Joe!

Effektane er jamnt over gode, med nokre unntak. Det er allikevel lite som dreg deg ut frå filmopplevinga. Musikken frå Sommers-gjenganger Alan Silvestri er effektfull, og til tross for mangelen på det sakna eg aldri eit bestemt Joe-tema.

Filmkunst er det ikkje, men fantastisk underhaldning er det uten tvil. G.I. Joe anbefalast til alle som framleis vert underhaldt av effektmakeri og eksplosjonar, tøffe menn og sexy kvinner, og mange, mange våpen. Filmen har undertittelen The Rise of Cobra, og legg absolutt opp til ein oppføljar. Eg seier høfleg ja takk til det!

Obligatorisk engelsk teksting

2009-08-16T23:25:00.000-07:00

I går såg eg den herlege norske filmen Fatso på dvd. Den hadde fire tekstingsvalg; norsk, svensk, dansk og finsk. Flott! På denne måten vert det mogleg å vise filmen til eventuelle vener frå desse landa.

Men ein ting slår meg... Krev det for mykje tid og pengar å tekste norske filmar på engelsk? Eg tenkjer utlandske vener, internasjonale studentar, turistar... Det burde vere enklare for desse å få sett norsk film, i Noreg. Etter mi meining skal ein ikkje burde trenge å kjøpe den engelske utgåva av ein film for å kunne nyte den! Fritt Vilt, til eksempel, har engelske tekstar på den norske utgivinga, samtidig som den har vorte lansert i utlandet som Cold Prey, bra!

Samtidig som dette vert praktisk av di ein ikkje treng å tekste filmen på nytt til ein eventuell internasjonal lansering, kan ein her auke sjåarmassa og kunne lettare ekspandere denne via word of mouth i utlandet.

Noko å tenkje på for fleire norske utgivarar?

Sam Raimi regissør av Warcraft-filmatiseringa!

2009-07-22T03:34:00.001-07:00

Det er lenge sidan vi har fått nyhende om filmen basert på Warcraft-universet, men i dag annonserte Blizzard i ei pressemelding at Sam Raimi har fått regissørjobben! Frå før er det kjendt at Legendary Pictures (300, The Dark Knight) står bak produksjonen i samarbeid med Blizzard.

Sam Raimi er mest kjend for ålmenta som regissør av dei tre svært suksessfulle filmane om Spider-man, men for oss andre (les: spesielt interesserte) er det Evil Dead-trilogien som er hans viktigste verk. Han har bytta sjangrar fleire gongar - western (The Quick and the Dead), sport (For love of the game), krim (A simple plan) og superhelt (Darkman). Raimi sin siste film er ein retur til sine skrekkrøter med Drag me to hell, og han er deleigar og produsent i Ghost House Pictures. No står altså fantasy for tur.

Det vert spanande å fylje med kva som hender med denne filmen framover. No som både produsentar og regissør er klart, kjem det verkeleg til å bli framgang i produksjonen av filmen. Raimi er eit spanande val basert på dei filmane han har laga og den særeigne visuelle stilen han har, men samtidig eit nokså trygt namn å setje i regissørstolen på ein slik stor produksjon.

Les pressemeldinga frå Blizzard her

Endeleg ein smak på det nye albumet!

2009-07-14T02:00:00.000-07:00

Endelig får vi smakebitar frå The Incident! På Porcupine Tree si MySpace-side får vi servert eit utval i ein sju-minutts preview frå albumet. Det ser ut til å innehalde alle dei elementa vi er vande med frå PT, Steven sin nydelege vokal, røffe gitarar, Richard sine omfamnande lydlandskap, og Gavin og Colin sine fantastiske rytmer.

Det høyrest også ut til at PT held fram med si noko meir rocka side, i stil med EP-en Nil Recurring, Fear of a Blank Planet, osv. Men det vert nok også mykje melodisk ro frå Wilson og co.

Som vanleg vil albumet kome i fleir versjonar; vanleg 2-disk, ei deluxe-utgåve, samt ein vinylversjon. Dei to sistnemnte vert nok i kjend stil trykte i begrensa utgåver.

Høyr det lovande klippet her:)

Porcupine Tree - The Incident

2009-06-22T02:07:00.000-07:00

Porcupine Tree sitt nye album får tittelen 'The Incident', og kjem ut den 21. september som ein dobbel CD. Heile første disk vert oppteken av eit 55 minutt langt epos, andre disk vil innehalde fire separate sangar som ikkje har samanheng med den første disken, men som heile bandet har skrive saman - omtrent som om Fear of a Blank Planet og Nil Recurring hadde kome i same pakke. Lasse Hoile og Carl Glover har (som vanleg) stått for omslaget.

Roadrunner har posta klipp frå innspelinga, du får sjå Gavin Harrison i gang på trommene (Harrison forøvrig nett kåra til årets beste prog-trommis for tredje året på rad av Modern Drummer sine lesarar), Steven Wilson sjølv på piano og gitar, Richard Barbieri på vei til å skape nok eit fantastisk lydteppe, såvidt Colin Edwin på bass, og ... ein katt?

Meir informasjon om albumet, og klippet, kan du finne her! "Kapitla" til hovudverket på The Incident finn du på Porcupine Tree sine heimesider .

Hugs også at PT kjem til Oslo 27. oktober i år, kjøp billett her!

Airbag - Identity

2009-05-26T03:03:00.000-07:00

Eg var ein snartur på Moa og var innom ein musikkbutikk. Der stod eg og såg over nye utgivelsar, då eg såg eit omslag eg likte godt. Heilt svart, med ei utskjert auge midt i som gjekk heilt inn til cd-en, og ein ørliten tåre av blod frå auget. Krona på verket var ein liten lapp frå bladet Classic Rock som eg brukar å kjøpe, då dei har Prog-spesialar (Progressiv Rock, altså). Der stod det: "Prog at it's most chilled, honeyed and soothing". Bandet heiter Airbag, plata; Identity.

Eg tenkte som så; det er lenge sidan eg har kjøpt eit album basert på cover, men eg har hatt gode opplevingar med å gjere dette tidlegare. Eg kjøpte plata, samt to Marillion-skiver på tilbod og nokre plakatar av Hendrix.

På ferja på veg heimover bladde eg meg gjennom omslagsheftet til albumet. Det viser seg at bandet er norsk, og gitt ut på eit norsk selskap. Albumet er flunkande nytt, det vart gitt ut i slutten av april. Eg har ikkje cd-spelar i bilen lenger så kan ikkje høyre på albumet enno.

Vel heime sleng eg den kvite cd-en i anlegget. Eg forstår fort at dette er noko spesielt. Det startar med ei tikkande klokke, og går fort over i ein lang behageleg gitar. Første spor er ein instrumental som er ein perfekt introduksjon til resten av plata. Andresporet er også ei behageleg oppleving. Og sanneleg, det er resten av albumet også. Dette kan anbefalast. Behagelege og gåsehudframkallande 54 minutt. Kan minne om alt frå Marillion til Riverside til - faktisk - David Gilmour, med innslag av mange andre band. Vokalisten høyres smått ut som Chris Martin frå Coldplay, utan vidare samanlikning. Eg har på få dagar høyrd igjennom albumet fleire gongar, og går ikkje lei. Høyr gjerne heile albumet om gongen, det har ein fin samanheng igjennom heile.

Eg angrar ikkje på impulskjøpet!

Meir informasjon kan du finne på Airbag si heimeside

Watchmen

2009-03-25T09:53:00.000-07:00

Fin film. Ei bragd å komprimere den enorme serien Watchmen til berre 2 timar og 40 minutt, men dei har lukkast overraskande godt. Sjølvsagt er mange, mange ting kutta ut, utelete, gløymt, oversett, ja, kva enn du vil kalle det. Men alt i alt var den svært lik originalmaterialet. Den største omgjeringa er i slutten, sjølve måten det uunngåelege skjer. Men det overhengande temaet er ivaretatt. Slutten er ikkje fullt så "comic book" som originalen, dei har valgt ei noko meir realistisk linje. Det fungerar.

Skodespelarane er meir eller mindre unknowns. Dette var eit lurt trekk. Eg takkar dei gudane som evt finst (høyrer du meg Dr. Manhattan?) for at Tom Cruise, Orlando Bloom og Julia Roberts ikkje var i syne. I bytte for dette har vi fått ein fantastisk lineup beståande av Jackie Earle Hayley som Rorschach, Jeffrey Dean Morgan som the Comedian, Patrick Wilson som Dan Dreiberg/Nite Owl og Billy Crudup som Jon Osterman/Dr. Manhattan. Og la det vere sagt; sjeldan har skodespelarar vore så like sine teikna motpartar! Hayley er Rorschach. Det samme kan seiast om Dean Morgan som er så lik the Comedian at det nesten er skummelt.

Dei mindre rollene er også meir enn gode nok. Malin Akerman (Silk Spectre II) Carla Gugino (Silk Spectre I), Stephen McHattie (Hollis Mason) og Matthew Goode (Ozymandias) gjer alle gode tolkingar av figurar som ikkje er like framtredande som dei tidlegare nevnte. Og Malin Akerman naken var verdt inngangspengane i seg sjølv.

Regissør Zack Snyder (300, Dawn of the Dead 2004) kan vel også seiast å ha ei hovudrolle, han er ein veldig visuell regissør og heldigvis går han ikkje i fella som så mange andre før han med closeups og rask klipping, her er det meir enn tydeleg nok kva som hender i actionscenen, og jammen får vi spandert på oss fleire liter blod og øydelagde kroppsdelar også. Passe bruk av slow-motion-sekvensar, slike som i 300. Aldri for mykje.

Musikken til Tyler Bates er høveleg, og blandar alt frå edgy gitarar til synth. Soundtracket elles er også vel verdt ein kommentar, men sangar frå Bob Dylan, Jimi Hendrix mm. Det einaste eg reagerte på var eit spor av Phillip Glass i historia av Dr. Manhattan, som - fordi eg kjenner den frå før - sette meg ut av stemninga. Men utanom dette var musikken topp notch!

Ein fantastisk start på filmen forøvrig, med ein heil masse "historiske" bilete frå dei første superheltane sine bragder. Fantastisk stemningsskapande og eg vart dradd rett inn i dette enorme universet. Det er nok ein film du enten elskar eller hatar. Trygt å seie er det nok at den treng litt bearbeiding i hovudet i etterkant.

Men konklusjonen er; Watchmen anbefalast!

Bileta her er frå Empire, dei er visst frå ei bok med portrett frå filminnspelinga. Bør sjekkast ut!

Killzone 2

2009-03-23T09:07:00.001-07:00

Det er faktisk så bra som dei skal ha det til!

Grafikken er fantastisk, lyssettinga den beste eg har sett, lyden er mektig, og faktum er at historia er overraskande engasjerande. Dessutan, rakt imot populær tru; det er ikkje kun trange bakgater ein oppheld seg i. Større opne område, wastelands, tog og eit stort romskip er også med i den episke reisa du går igjennom i rolla som Sev under krigen mot Helghast-soldatane på planeten Helghan.

Sev er ein bra helt. Han er tøff i dei få, men stilige, mellomsekvensane der du fatktisk får sjå han. Resten av teamet er også mandige menn. Helghast er framleis uendeleg stilige, spesielt med sin britiske aksent og Darth Vader-pustesyndrom. Herlig!

Våpna er framtidige men realistiske. Gatene er fulle av støv og skit. Det er mørkt, men lyn og munningsflamme lyser opp dei dystre omgjvenadene. Dei raude augene til Helghast stadig perfekte mål for siktekorna. Fleire underhaldande trophies ventar. Legg også til ei inhuman øvre vanskegrad.

Dette er berre ei rask oppsummering, dei fleste omtalene på nettet har allereie sagt det som trengs. Eg anbefalar Killzone 2 på det sterkaste. Og har framleis til gode å kaste meg inn i 32-spelar online!

Battlefield-tegneserie, stripeform

2009-03-01T07:27:00.000-08:00

Den første battlefield-serien, satt saman slik at ein får litt samanheng:)

2009-03-01T07:15:00.000-08:00

Siste del av battlefield-serien i denne omgang. Kanhende hender det meir dustete ting, i så fall blir det nok meir her;)

2009-02-26T10:22:00.000-08:00

En ropande skalla mann. jeh

Flower!

2009-02-20T11:39:00.000-08:00

Det nye eplet på stammen i Playstation Network heiter Flower. Laga av That Game Company, som også ga ut Flow i PS3'en sin spede barndom. Flower styrast på same måte; du tiltar kontrollen for å styre, og held inne (valgfri) knapp for å blåse vind. Men Flow - som fann stad under vatn, og du styrte ein sær organisme som skulle ete andre - vart ganske repetivt. Flower handlar ganske enkelt om å styre eit blomeblad i vinden, og plukke opp fleire blad frå andre blomar på vegen. Det som gjer Flower så mykje meir spanande enn Flow, er dei mange fargane og den fantastiske musikken, og ein viss variasjon og utvikling i spelet.

Første "brett" utspelar seg på ei nydeleg grøn eng bada i sol, med fargerike blomar og behageleg musikk. Etter kvar vert det ei mørkare oppleving, men stadig med nydelege innspel av fargar og lyd. Lyddesignen er eit kapittel i seg sjøl. Nydeleg pianomusikk, torden, vindkast, alt er frykteleg gjennomført. Det vrkar også inn at kvar gong du tek med deg fleire blad lagar det eigne lydar som komplementerar lydbiletet. Fantastisk behageleg.

Flower er som den rolige veslebroeren til fjorårets Prince of Persia. Du går gjennom dystre område som du fargar og "helar" undervegs. Opplevinga er kort men til 59 kroner kan du lett koste på deg denne vanvittig behagelege opplevinga.

translation in english: buy flower. now.

2009-02-07T01:50:00.000-08:00

Battlefield-tegneserie del 2

2009-02-06T09:50:00.000-08:00

Her er forsmaken på teikneserien. ikkje kan eg teikne og ikkje er eg morosam, men greit å lufte ei morsom hending slik. Vonar at du tykkjer det er ok også;)

Battlefield-tegneserie

2009-02-06T09:44:00.000-08:00

Eg sit og knotar ned ein liten teikneserie om ei hending i Battlefield som du får ein forsmak på snart:) heng med:)

Killzone 2-demo

2009-02-05T09:55:00.000-08:00

Demoen til Killzone 2 vart lagt ut på PSN idag:)

Det første ordet som kom til hovudet mitt då eg starta å spele, var underwhelming. Dette fordi spelet har fått fantastiske kritikkar over heile linja og forventningane var høge. Det tok tid å venne seg til kontrollane og det heile føltes litt rart. Men pent var det!

Så spelte eg litt til. Og veit du kva, eg likte det. Betre og betre. Grafikken var prega av eit gjennomgåande grått fargespekter. Men dei raude augene til dei vanvittig tøffe Helghast-soldatane skapte ein rå kontrast. Men ikkje berre det, eksplosjonar hadde eit fantastisk djupt raudt spekter som lyste opp. Lysstrimer frå vindauge innandørs var også svært pent laga. Skytinga føles bra.

Eg likar det!

Dessverre varte mi første gjennomspeling berre 15 minutt. Den andre kom på 10. Eg hadde ikkje hatt noko imot ei lenger økt då eg først fekk prøvd Killzone 2, men det var ein god smakebit som absolutt gav meirsmak!

Method acting

2009-02-04T02:07:00.000-08:00

Det heiter på godt engelsk method acting - metodeskodespel. Det går ut på at skodespelaren går så djupt inn i rolla han skal framstille at han blir karakteren. Det ein må passe på då ein jobbar med metodeskodespelarar er at ein let dei gjere jobben sin.

Kjende skodespelarar som nyttar/har nytta method acting er Marlon Brando, Dustin Hoffman, Wesley Snipes, Robert DeNiro, David Morse, Christian Bale mm.

Ja nettop, Christian Bale. Og dersom du øydelegg fleire takes på ei filminnspeling, kan du faktisk forvente at det skal kome reaksjonar, slik det no har hendt rundt Bale på settet til Terminator 3.

Resident Evil 5-demo ute på PSN

2009-02-03T05:35:00.000-08:00

Demoen til Resident Evil 5 er ute på Playstation network. To brett fyl med på demoen, som sannsynlegvis er veldig nært opp mot det ferdige produktet. Spelet er svært pent å sjå på, og foregår i det som må vere ein tilfeldig afrikansk shanty town. Fiendane er som raske zombiar, med kjevane til reapers frå Blade II. Større bossar dukkar også opp med svære økser og motorsager++

Hovudpersonen er Chris Redfield som, dersom eg hugsar rett, har vore med i eit eller to tidlegare Resident Evil-spel. Med seg heile tida har han Sheva. Dette skapar eit samspel mellom dei to figurane, der du må samarbeide og dele ammo, samt gjere ting som treng to karakterar. Det skapar også moglegheita til å spele igjennom spelet med ein kompis. Lovande!

Problemet med spelet er kontrollane, som har fått mykje pes allereie. Du forstår, ein kan nemleg ikkje gå og skyte samtidig. Capcom hevdar det er for å bevare spenninga og gjere det meir stressande for spelaren.

Og det er faktisk greit nok. Hold inne L1 for å sikte, og høgrespaken vert heretter nytta til å sikte meir presist med ditt valgte våpen. Dette er greit. Det eg ikkje kan tilgi, er at du ikkje ein gong kan gå og lade. Kor dum er eigentleg Chris? Greit at vi menn ikkje er spesielt flinke til å multitaske, men dette tek kaka. I tillegg har ditt sekundervåpen, ein machete, kortare rekkevidde enn knyttnevane til ein unge. Eit ord: driiiiiiid.

Men bottom line; pen grafikk, spennande gameplay, kule karakterar og ein bra setting. Det ser ut til å bli eit spanande spel!

Oppdatering

2009-02-02T07:54:00.001-08:00

På tide seier du? nei, eg kan ikkje forstå kva du siktar til, eg har då skreve... ehm, gløym det. Uansett, det er mogleg at det heretter kjem ein og annan post på denne (meir eller) mindre naudsynte luftegården for mine tankar (har du tenkt over kor mykje folk overbrukar fraser som "her luftar eg tankane om livet mitt", osv?). Eigentleg er du sikkert ikkje så interessert i det heile, men kven veit, kanhende kjem det noko interessant her etter kvart... skal prøve å knote ned eit par filmomtaler, i alle høve... Kanskje vi også får eit par skildringar frå livet i Azeroth...?

så, til neste gong, hadem.

Serenity

2007-09-13T10:08:00.000-07:00

First off; I HATE BUFFY! Second; I hate Angel as well. So how do the creator of these two cruel tv-shows do when he writes and directs his own sci-fi? Really well!

Joss Whedon is most known for Buffy and Angel, but has also written movies like Alien Ressurection and Toy Story, and is now a comics writer on the Astonishing X-Men. A creative man I must add. Serenity is based on one of his own shows; Firefly. I will have to admit that I have never seen Firefly, but I have heard many good things about it, even though it only lasted one season. As far as I know, Firefly is a sci-fi show, based around the crew of the small rogue spaceship, trying to stay alive in the midst of a power struggle in the galaxies.

So over to serenity. The crew is the same as in the show. Nathan Fillion is the captain of the crew, as Han Solo.. Uhm, sorry, I meant Malcolm 'Mal' Reynolds;) Alan Tudyk and Gina Torres are the husband and wife pilots. Adam Baldwin is the funny gun-toting merc on the ship, while Jewel Staite is the ship mechanic. Then there is Morena Baccarin, as an old girlfriend of Mal's (who is probably added for the fans of the show, because I didn't think her role mattered that much). Not regular crew members are Sean Maher and Summer Glau as brother and sister; the brother, Simon, a doctor, and the sister, River, a corporate lab-bunny-psychic who sometimes lose her conscience and wakes up as a kiling machine. Lastly; we have the corporate man out to kill River; Chiwetel Ejiofor as The Operative.

The story is as mentioned centered around the crew on the Firefly-class ship called Serenity. They have rescued the young psychic River, as they travel around different planets just to stay alive and operative after a big war (that I presume happened in the series). Mal and his crew were part of a resistance that opposed the big galactic alliance. Now they are outlaws, doing rogue missions for whatever money they can get their hands on. But when a corporate assassin (the menacing Ejiofor) comes after them because of River, things change for the crew, and they are no longer off the grid!

We get thrown right into the action in Serenity. It's probably an advantage having seen Firefly, but I never felt left out. Serenity sucked me right in. The crew is likeable, the action good, and the mood is also very fitting for a sci-fi that blends westerns, space-operas ala Star Wars, and other adventure movies into a big bowl of fun. The only real negative I have is that I would have liked to see more of the gang doing some heists, like one great robbery in the start. It's a great action sequence, combining great humor ("no grenades!") and action. If I'm lucky, the series dedicates episodes to simple robbing fun.

Serenity is one of the great surprises to come out - and it's quite surprising that I just picked it up in a grocery store at a really low price. Serenity is simply great inspired fun! I got right into it, and liked it from the opening titles and right to the end. It does not feel marred by a long run time, even though it lasts almost two hours, and you can clearly see that the cast like their characters and feel at home in the world of Serenity. Well done!

300 - come and get them!

2007-09-13T09:58:00.000-07:00

300 is based on historic events, but it is not historically accurate. At all. Rather, Zack Snyder's movie is based on Frank "Sin City" Millers' graphic novel by the same name; a beefed up version of the events at Thermopylae in 480 B.C.

The story is simple; The mighty Persian army, under the rule of God-king Xerxes (Rodrigo Santoro), choose the greek kingdom as their next target of conquest. But in their way stands the warrior nation of Sparta, led by the proud king Leonidas (Gerry Butler). Leonidas does not take the threat of the Persian empire well, and wants to oppose the God-king. But the laws of Sparta does not let him take the army out for war. Leonidas is not defeated; he takes his "personal bodyguard" consisting of his 300 best men to the Hot Gates; a narrow pass in which he hopes that he can hold back the Persians long enough for the Spartan council and the rest of the Greek empire to understand the threath they are soon about to face. Leonidas and his 300 are joined by some few hundred other light troops, but pretty much stands alone facing millions of Persians. Back in Sparta, Leonidas' beloved wife Queen Gorgo (Lena Heady) tries to make the council understand that they must wage war on Persia, but is held back by politics.

The numbers of the persian army are exhaggerated from Millers' part, but make for an exiting premise. What you will notice right from the start is that the film is narrated by one of Leonidas' men, Dilios (David Wenham). He is our storyteller, and it is he who exhaggerates the numbers of the army and add other impossible feats. The Persian army have both giants, goat-men and other monsters, which Dilios builds into his story for added effect of making the Persian army seem undefeatable. The vision of Frank Miller is recreated the same way as the greatness that was Sin City - using green screen, a minimal of sets, and lots of color grading. And the film looks stunning! The overall image bears a brown/yellow colour, which is in time filled with the deep reds of the Spartan capes, and lots and lots of blood.

And talking about blood; this is probably not the film you'll want bring your date, your mom, or your kids to. 300 is a gritty, violent and bloody couple of hours. A beautiful symphony of death. Director Snyder loves him some slow-motion swordplay, with long elaborate shots of Leonidas chopping off Persian arms and legs, stabbing faces and torsos with spears, and the likes. Expect huge piles of dead bodies, and even huge beasts slipping in pools of blood. Snyder has even added some new creatures not seen in the graphic novel, like the Persian Executioner; a huge, disgusting fat man with gruesome swords replacing his underarms, complete with slow motion decaptitations. Great fun;)

The cast is mostly no-names, but they all do their jobs well. The stand-out part of the movie is Gerry Butler. I've been a fan of his for quite a while now, and he delivers a great role in 300. Although he mostly has his thick scottish accent, that does not take away from him that his delivery is spot on. Humourous and charismatic, he is the leader you would follow till death. The rest of the crew - the buffed up 300, the God-like manner of Santoro, the nice narration of Denham and the beatuy of Heady - they all contribute to a great collection of personalities.

Snyder, who debuted with the very stylish Dawn of the Dead-remake, has made a great adaptation of Miller's work. With only minor rewrites and the inclusion of the new storyline with the queen, he has been very faithful to the original. I was a fan of the graphic novel from before, and I was amazed to see the drawn images come to life the way that they did in the film. I even took my father with me to the cinema, and he liked it alot, which a great testament to the visual splendor of the film. 300 is rated R, and I hope the studios finally understand that a film not rated PG can also earn a lot of money at the box office. With all the toned down battles we've seen in films lately, 300 is a breath of fresh air, and guaranteed to be one of the greatest films of 2007!

Den Norske Dokumentarfilmfestivalen i Volda

2007-04-16T08:34:00.000-07:00

Dette er berre ei enkel påminning om at Den Norske Dokumentarfilmfestivalen i Volda går av stabelen mellom 24-29 april i år! Dokfilm er eit av dei største høgdepunkta i studieåret i Volda, både pga dei gode dokumentarfilmane (derav mange førpremierer) og ikkje minst pga ei knakande kjekk veke med fest og moro!

Meir info finn du på heimesida til festivalen

:D

Den Knuste Krigar - enno ei wow-historie:)

2007-04-16T07:51:00.000-07:00

Det var i dei gode gamle dagar, før Burning Crusade kom ut. Faktisk dagen før. Gjennom portalen frå Outland til Azeroth kom dei grusomme demonane strømmande ut. Den heller kortvokste paladin Butterbelly (då lvl 60) var sjølvsagt på pletten for å knuse den demoniske invasjonen. Korleis kunne krigaren Dwight (meg, altså - rundt lvl 56-57) vere noko dårlegare? Denne krigaren var i godt kamphumør, og har eit prinsipp om å ikkje stikke av frå kampar han veit han ikkje kan vinne.

Etter fleire harde møte med dei mørke styrkane hadde det seg slik at ein gigantisk elite demon på nokre og seksti level fann vegen gjennom portalen. Butter var oppteken med sitt; å knuse fleire armear med innkommande demonar på eiga hand. Eg kunne ikkje la denne demonen spre frykt i Azeroth. Eg måtte gjere noko! Kva anna kunne eg gjere enn å møte motstanden rett i andletet? (når eg tenkjer meg om; ganske mykje anna, men det er keisamt). Eg sprang opp mot portalen, der demonen stod. Markerar fienden, Rushar på! og møter ei diger hand som nesten slår meg i hel på eitt slag. Rustninga mi og alt utstyret vert knust. Eg står att, ein warrior med 256 i armour. Sjølvsagt var dette ganske avskrekkande, men eg innser framleis ikkje nederlaget før eg ligg på bakken og kjenner sjela forlate kroppen.

Det seier kanskje seg sjølv at reparasjonane vart ganske dyre...
:)

Kappa-Halling på nærsynet

2007-02-05T09:06:00.001-08:00

Kven kunne forutsjå sjokkeffekten som sporten Kappa-Halling skulle ha på tv-mediet? Nærsynet dekker Youtube-bruk i Volda, og eit klipp frå filmen er med i reportasja.

Kappa-Halling

2007-01-11T14:15:00.001-08:00

Dette bør du sjå; eit svært konkurranseprega event verda ikkje har sett makan til, i eit serdeles komprimert og klipt videoklipp.

Dama som ikkje kunne dø - trudde vi!

2006-12-25T16:30:00.000-08:00

også kalla: Ei hårreisande World of Warcraft-historie
Det hadde seg altså slik at min warrior, Dwight, ville ha skjoldet til ein boss (Mograine) i katedralen til ei borg som heiter Scarlet Monastery. Først må ein banke mannen som skal droppe skjoldet. Deretter må vi skade dama hass - Whitemane - som ved hugleik og magi klarar å vekkje Mograine til live - og vi må til sist likvidere begge to.

Eg ville ha ein rask run gjennom Scarlet Monastery, så eg kontakta mine gode lvl 60 vener Selik, Butterbelly, og Airegno. Dette skulle både vere sosialt og konstruktivt, og ikkje minst skulle det gå fort. Skjoldet skulle bli mitt i no-time:)

Men slik gjekk det ikkje.... Airegno var borte og dreiv med sin bissniss i Kalimdor, så Selik, Butter og eg begynte vår kjappe gjennomgang av katedralen sine hallar. Vel inne i katedralen, og ikkje lenge igjen til bossen, kom Airegno endeleg! Vi klarerte hallane ved å ta knerten på alle vaktene, og gjorde oss klare til det store siste slaget!

Først ut Mograine, som gjekk ned for telling fort som berre det. Deretter kjem Whitemane springande mot oss. Det som skal hende, er at når ho har lite helse igjen, så forheksar ho oss alle i svevn, og restituerar sin mann. Men vi hadde ikkje rekna med den mektige warlocken Airegno! Airegno slengte på henne sine beste DoTs (Damage over Time), og lot det stå til. Kva hendte? Jau: alle sovna, men til tross for dette tok Whitemane framleis skade, og gjekk rett i dørken. Ho rakk aldri å helbrede Mograine, og skjoldet var tapt for alltid! (ikkje alltid, men du veit... Selik to the rescue; han kjøpte meg eit betydelig betre skjold:)

Vi hadde sjølvklart aldri trudd at dette skulle gå an, og alle fire satt i ei salig blanding av overrasking og krampelatter. Verst var det nok for vår kjære warlock, som var mest skuldig, men korleis kan ein klandre nokon for noko SÅ hysterisk?

takk til Airegno, Selik og Butterbelly for dagens beste latter (de veit kven de er:)

Casino Royale

2006-11-29T05:09:00.000-08:00

Bond is back. And what a comeback! The last Bond-films have been mediocre efforts. Unlike many others, I don't blame Pierce Brosnan, but the screenwriters who have had problems both with creating good plots and storylines, and also thinking that more is.. well, more. Now, the Bond-franchise is restarted, much like last year's Batman Begins. This is "Bond Begins", and it feels good!

Casino Royale is back to basics. It's dark and gritty, quite realistic, and well handled. Director Martin Campbell, who in my opinion made the last good Bond-movie - Goldeneye - is back in form after uninspired movies like Vertical Limit, Beyond Borders and The Legend of Zorro. Campbell seems eager to make Casino Royale not only the best Bond-movie in years, but also a rightfully good action movie.

One of the challenges in making Casino Royale, was finding the right man to portray James Bond. Many actors were rumored for the role, but I don't think many people considered the man who finally landed the role: Daniel Craig. Many (incredibly many actually) people were really unhappy with the choice. First off, Craig is blonde. Second, many people don't think he is as pretty as Ian Fleming's Bond. But as a man who don't really care about the hair colour, and as a fan of Craig from movies like Layer Cake, I was sure he would not disappoint. I was right. Craig has the right charm, the rugged look that fits an post-2000 action hero, the skill to handle everything from drama to action, and he has a good comedic timing. Craig's Bond reminds one of the great Sean Connery.

In other roles; Dame Judi Dench returns as M, and is her usual stern leader, with some funny lines. She is good as always. The main villain this time around is Le Chiffre, played by danish wonder Mads Mikkelsen. Mikkelsen is very good, going from suave card player to gruesome torturist with the blink of an (bleeding) eye. The main Bond-girl is Vesper Lynd, portrayed by Eva Green. Based on the promo pictures, I was a bit sceptical to her in the role of a leading Bond-girl. But she was simply beautiful, and played very well. Some allies to Bond are also added, most importantly Giancarlo Giannini as Mathis, and Jeffrey Wright as CIA-man Felix Leiter. Giannini is as usual a pleasure to watch, and Jeffrey Wright is also very good in the small part he is given. I hope for a returning part for Leiter in the following sequels.

Casino Royale is based on the first novel by Ian Fleming, but since I have not read the novel, I cannot compare the two. But the movie is really good. At first, we get an exciting introduction in black and white, depicting how Bond becomes a 00-agent. Next up is the opening credits. The theme this time is performed by Chris Cornell of Soundgarden and Audioslave. Written and co-produced by Cornell and David Arnold, the latter also composing the score. The song is good, and parts of it is included subtly in the rest of the score. Arnold's music is also very good, giving the movie lots of short cues from old Bond-songs.

Then we move on to Bond's first 00-assignment, and without giving it away, I will say that it doesn't go quite as planned. Bond get's some trouble with the MI6, but discover some leads that eventually get him to find out about the money launderer Le Chiffre. Bond gets a new assignment: stopping Le Chiffre from winning a large amount of money in a high stakes poker game - which will eventually end up in terrorist hands.

One problem I had was that I felt that sometimes, some information has been cut out, and at other times, scenes linger a bit. But overall, the movie moves at a comfortable pace. Another problem I had, was that I did not feel "the Bond-spirit" at first. But as soon as Bond got to the Casino Royale in Montenegro, this was forgotten. It felt like going back to the good old Bond films. Even though I do not know poker (!), I had no problems in really enjoying the scenes around the poker table. Both acting and directing is top notch.

Casino Royale is Bond at his best. It’s well made, exciting, funny, action packed and well cast. Craig puts his critics to shame with a great portrayal of Bond. In the epilogue, we get to know why Bond is a loner, and why he treats women like he does, and it becomes obvious that he will be more independent in coming movies. It’s a tad long, but never boring. Casino Royale is great, and they have found a winning formula. I am really excited about the quality of the movie, and look forward to the next instalments in the Bond franchise – even though they will probably not be based on any work of Fleming since his novels have all been filmed. 2006 is the year of Bond!

iTunes, norsk film og tv-seriar

2006-11-17T02:46:00.000-08:00

hmm, langt opphold i postinga her gitt... men så er det ingen som les uansett;)
Etter å ha lagt inn nyaste iTunes (ja, det er ei stund sidan), gjorde eg noko lurt! På eit lurespørsmål frå mitt elskede program, klarte eg å gjere slik at ca alle sangane i heile biblioteket dukka opp i anten 3 eller 4 eksemplar.
Eg ryddar enda:(

I går såg eg den norske skrekkfilmen Fritt Vilt. Den filmen er akkurat det norsk film treng; flott foto, god og drivande musikk, bra regi og ei grei mengd med blod. Norske filmskaparar byrjar å forstå at du kan lage filmar som ikkje treng å vere dramafilmar om problem i parforhold. Med filmar som Buddy ("feelgood"), Fritt Vilt (skrekk), Uno og Izzat (action, gjeng-film) osv, ser vi at norsk film definitivt er på veg oppover. Ein renessanse slik dansk film fekk etter filmar som Pusher. Hurra for Norge, vi er på veg!
Ein ser at Hollywoodfilmen har ei større innflyting på norsk film, og det ser eg ikkje noko negativt i. Norsk film treng meir pengar, og dette er måten å gjere det på!:)

Ellers er det tv-seriar som er det nye store. Har nettopp hatt ei gjennomkøyring av ROME på dvd (går også på TVNorge), og driv no med den fantastiske serien House M.D. som du også kan sjå på NRK1 onsdagar, etter at Carnivále har gått på NRK2. Før Carnivále kan du også sjå Battlestar Galactica. Ikkje nok med at tv-seriane er på toppnivå; norske kanalar følg også godt med for tida. I tillegg til dei nevnte seriane har du til eksempel også 24 på TV2 og Lost på TVNorge.
KUDOS!

Danny the Dog / Unleashed

2006-05-03T05:59:00.000-07:00

Is it possible to mold a child to do exactly what you want it to, like a dog, if you do it early enough? A gangster named Bart (Bob Hoskins) has done exactly that in the streets of Glascow, Scotland. The boy, Danny (Jet Li) is now a man, under the total control of the ruthless Bart. Danny is Barts' new weapon and collector; because when he no longer wears his strange collar, Danny turns into a fighting and killing machine.

But can you really supress the feelings of a human being in the long run? When Danny escapes, he discovers a whole new world, filled with music, love and joy, and guided by the gentle Sam (Morgan Freeman) and his cutesy stepdaughter Victoria (Kerry Condon). Bart's empire starts to crumble, and he will do anything in his power to get Danny back in his cage.

Danny the dog ('Unleashed' in the US and UK) is written by the rather famous Luc Besson who gave us films like The 5th Element and Leon (aka. 'The Professional'), and directed by Louis Letterier (of the Transporter series), is a gritty and sometimes painful vision of poor Danny's discovery of his past and his fight for freedom.

Danny the dog is not a nice film, but sure is worth watching. The fighting is coreographed by Yen Wo Ping (mostly known for the Matrix and Kill Bill-series), which should say most about the quality of the fight scenes (or if you don't get it: They are good!). Music is provided by the trip-hoppers in Massive Attack who proves themselves worthy as film composers, the music is a great companion to the film, both in action sequences and in more tender moments. It is also nicely shot, and the action is clear and not as chopped up as it tends to in our MTV-age.

The Cast play their roles well, most notably Jet Li who shows more acting skill than I ever though he had in him. Li is so vulnerable and childish in one moment, then suddenly turns into a ruthless killer at the blink of an eye. Bob Hoskins' Bart is perfectly disgusting, and Freeman excels as always as the heartwarm mentor-type, together with the trusting character of Kerry Condon.

I liked Danny the dog a lot, though I think the fighting sometimes was a little over the top, since the drama was really down to earth. Thankfully, the film had lots of character moments, and the cast made these scenes shine. Letterier and Besson is a lethal and dynamic duo, so I hope they keep up the good work:)

Brokeback Mountain

2006-04-18T07:48:00.000-07:00

A story about gay cowboys for over two hours? Actually, what you have heard about Brokeback Mountain is probably pretty inaccurate. I've been a fan of Ang Lee for a good while, and so it was no doubt that I would see Brokeback in theaters.

Starring Heath Ledger and Jake Gyllenhaal, Brokeback Mountain is in short a film about two cowboys doing some hired work for a rancher, Joe Aguirre (Randy Quaid), to protect his sheep in the Brokeback Mountains. Time goes by, and the solitude of the mountains lead the two cowboys together in their tent on a cold night, both mentally and physically. This will change the two men forever.

Both Ledger and Gyllenhaal deliver rocksteady performances as the two coboys, Ledger as the silent and shy Ennis Del Mar, and Gyllenhaal as the outgoing rodeo rider Jack Twist. We follow them trough many years, as they both marry and have children, but is yet unable to forget each
other. And I will probably never forget the scene where the two stand by the water in Brokeback, Gyllenhaal shouting at Ledger, a truly beautiful and emotional scene.

Lee has always had an eye for beautiful scenery, and the cinematography in Brokeback is simply stunning. Though the most important narration is done through the two main characters, the camera is an important storyteller with breathtaking nature and dusty fields that show us some
of the inner emotions of the two lovers.

I was surprised, and a little bit disappointed, that the setting took place so much in urban areas as it did. But the film still focuses on the main characters, and their lives, and it does that beautifully. Brokeback Mountain is indeed known as the film about the two gay cowboys in the homophobic U.S. in the sixties, but it is so much more than that; The whole gay-hype is more a political standpoint. Brokeback Mountain won the Oscars for Directing, Score, and adapted screenplay. It's beautiful and depressing at the same time, though possibly a little bit to long. But it doesn't matter, Ang Lee has made an emotional masterpiece about hope, dreams and self discovery, just remember to keep an open mind.

Favorittskodespelarar:

2006-04-04T10:31:00.000-07:00

Etter utallige trådar på eit debattforum eg kallar blink har eg bestemt meg for å setje meg ned og skrive ned mine favorittskodespelarar ein gong for alle. Du skal til og med få litt info om dei eller mitt forhold til dei, sidan eg er så snill:) Dessverre kan eg ikkje skrive alt eg føler for om alle saman, eller nevne alle filmar, for det blir rett for keisamt for DEG kjære lesar.

Denne lista er;
a) ikkje i rekkjefølge
b) under stadig oppdatering, og subject to change
c) lang

Mine favorittskodespelarar:

Christian Bale
Bale oppdaga eg då eg såg Kurt Wimmer sin fantastiske sci-fi 'Equilibrium', og tenkte for meg sjølv; "wow, Christian Bale ville blitt ein rå Batman." 4 år seinare fekk Bale på seg kappa og maska, og var den beste Batman vi fans nokon gong kunne håpe på. I tillegg imponerte han i filmar som 'The Machinist', 'American Psycho', og fleire. Det denne mannen er villig til å legge inn i ei rolle står det vanvittig med respekt av.

Sean Bean
Sean Bean kom inn i livet mitt saman med Pierce Brosnan i 'Goldeneye', Brosnan sin første - og einaste gode - Bond-film. Bean har alltid eit sjarmerande glis eller ein veldig dybde i spelinga si (som regel begge deler), som gjer han til ein evig sjarmerande helt eller fiende (som regel det siste). Forøvrig har han ein stygg tendens til å misse livet i filmane han spelar, og dette er ein running joke i venegjengen;)

Bruce Willis
Som om Bruce ikkje var kongen allereie frå Die Hard (der produsentane skjula andletet hass pga manglande Star-factor) der han plaffa terroristane med glimt i auget. Hadde Willis slutta å lage film etter Die Hard hadde han sikra ettermælet sitt. Men slik er ikkje gode gamle Bruce. Han tek framleis roller som han meinar kan utvide talentet sitt, eller gi folk anna inntrykk av han. Ikkje minst gjeld dette rolla som Hartigan i Sin City. Bruce har aldri vore vekk, men han er definitivt tilbake.

Clive Owen
Clive stifta vi bekjentskap med i den ikkje alt for bra King Arthur. Men eigentleg kjende eg han frå før, sjølv om eg ikkje hadde sett filmane hass. Som filmnerd hadde eg nemleg hørt om han før det. Eg såg trailerar og las om kommande samt eksisterande filmar. Ikkje minst har eg sett han som The Driver i BMW-serien 'The Hire'. Men også Clive kom fram til den gemene hop gjennom Sin City, og han blir stor, berre vent.

Mickey Rourke
Kvar kan ein begynne å diskutere Mickey Rourke? Mickey med det maltrakterte andletet, den feila boksekarriera, som vart skubba ut av Hollywood. Men han var alltid kul! Filmar som 'Diner' og '9 1/2 weeks' gjorde Mickey til eit sex-symbol, medan filmar som 'Harley Davidson and the Marlboro Man' gjorde han til eit forbilde for menn i alle aldrar. Etter comebacket var det Robert Rodriguez som for alvor tok han ingjen i varmen, med Sin City, og no er han aktuell i Tony Scott sin 'Domino', og fleire store produksjonar. Og eg gler meg sjølvklart særs mykje!

Bruce Campbell
Bruce Campbell var berre ein vanleg student (vanleg og vanleg, noko spesiell var han nok alltid) som saman med nokre kameratar, bla Sam Raimi som seinare laga Spider-Man, laga ein lavbudsjetts skrekkfilm som fekk navnet 'Evil Dead'. Men den Bruce vi skulle lære å bli så glade i kom via 'Evil Dead II', der han elegant blandar slapstick og horror, og spelar mot kun seg sjølv i store delar av filmen. I tillegg til dette er Bruce Campbell verda sin mest kjende B-film skodespelar. Dei som ikkje har sett så mange slike filmar, har kanskje sett han i bakgrunen i nokre av filmane til Cohen-brørne. Mitt eige første møte med Bruce var forøvrig sci-fi-westernserien 'The Adventures of Brisco County jr.' som eg såg på som knøtt. Den kjem no ut på dvd!

Harrison Ford
Indiana Jones, Han Solo og Jack Ryan? Damn! Denne mannen har tre av dei største heltane i filmhistoria på kappa si. Dessutan er han god i klassikarar som The Fugitive og Blade Runner. Det er vanskeleg å sjå kvar han skal ende, men det blir defintivt med eit smell!

Ian McKellen
Det er ille å innrømme det, men eg kjende ikkje så godt til McKellen før Lord of the Rings-filmane og X-Men. Men eg har fordjupa meg litt i filmane hass, og han er virkelig dyktig. Han er ofte oppteken med teater.

Christopher Lee
Lee er kjend som ein av dei mest trugande versjonane av Grev Dracula i produksjonsselskapet Hammer sine filmar om den blodtørstige greven. Han har til og med spelt Frankenstein sitt monster. Lee spelte også mot Roger Moore i Bond-filmen 'The Man with the Golden Gun'. For den yngre generasjon er han nok mest kjend som Count Dooku i dei nye Star Wars-filmane, og Saruman i Lord of the Rings. Mannen har spelt i over 250 filmar, så det skal ein del til å ha sett alle!

Wesley Snipes
Eit ord er alt som skal til for å grunngje kvifor Wesley Snipes er ein av dei store. Eller, det er vel rettare eit navn: BLADE. Snipes var tydelegvis født til å spele vampyrslaktaren Blade, og gjorde sitt livs rolle i dei tre filmane om den karen. Men han var også svært sterkt tilstades i min barndom og oppvekst gjennom filmar som Passenger 57, The Fan, U. S. Marshalls, Drop Zone og Murder at 1600. For tida spelar han dessverre i masseproduserte og billige filmar og har økonomiske og personlege problem. Men vi ventar berre på at alt skal ordne seg for gode gamle Wesley. Kva med ei filmatisering av teikneserien Black Panther?:)

Johnny Depp
Depp er ofte kjent som den fantastiske skodespelaren som tek ekstremt uortodokse roller. Og det er akkurat det han er. Den eine dagen er han surrete sjørøverkaptein - Jack Sparrow- i 'Pirates of the Caribbean', den neste ein livredd politibetjent i 'Sleepy Hollow' eller kva med den einsame friken 'Edward Scissorhands'? Depp har mange definerande roller på CV-en sin, og han dukkar opp der du minst ventar det.

Clint Eastwood
Wow, seier eg berre... Mannen som er sjølve biletet på ein rå, nådelaus og tøff cowboy. Sjå berre Sergio Leone sin "Dollar-trilogi." I tilegg er han rimeleg hensynslaus som Dirty Harry, og i utallig mange andre klassiske actionfilmar. Det har blitt mange filmar av varierande kvalitet opp gjennom åra. Men "søren au" tenkte han, og laga likesågodt ein av tidenes beste westerns, Unforgiven. Fansen er sjølvsagt skuffa for at Clintern ikkje blåste ei einaste av "Broene i Madison County" i fillebitar, men han har vist seg som ein svært kompetent dramaregissør med sine siste filmar, Mystic River og Million Dollar Baby. Snart kjem han ut med to filmar om 2. verdskrig, ein film for kvar side i strida om Iwo Jima. Det blir stort, så godspeed Clintern!

Arnold
Også kjent som: The Terminator, The Governator, Arnie, Ah-nold, Arnold Schwarzenegger.
Arnold er ein av dei som alltid har vore ein del av livet mitt. Lenge før eg såg nokon av filmane hass visste eg kven han var, denne storvokste mannen frå Austerrike. Mannen er kjent for sin ekstreme aksent, og filmar alle har hørt om. Mest kjend er nok Terminator-filmane, 1a og 2a fantastiske action-epos, og den noko nyare 3a er eit underholdande og uhøgtideleg actioneventyr. Men det var rolla som Conan som vart gjennombrotet hass. Den stille barbaren frå Cimmeria, hvis liv stort sett dreia seg om kvinnfolk og mord, akkurat slik ein ser for seg at Arnold sitt liv også gjer på ekte.
Ein annan definerande film er John McTiernan sin Predator; heftig klassikar det du, og Arnold har gode punchlines ("stick around" haha). James Cameron er glad i Arnold, og laga saman med han den svært så useriøse actionfilmen True Lies på midten av 90-talet. Det er Arnold i storform det. Eg er glad i denne mannen, og håpar at han snart kan forstå at vi likar han bedre som actionskodespelar enn guvernør.

Robert Patrick
Stakkars Robert Patrick. Mannen som eigde Arnold i rolla som T-1000 i James Cameron sitt action-epos Terminator 2, er dessverre kjent for fint lite anna. Nokre kjenner han som Agent Dogget i nyare episoder av X-files, eller har sett han i utallige småroller i utallige filmar (gjerne dårlege B-filmar, dessverre). Patrick er ein av cameleonane i Hollywood, som dukkar opp der du minst ventar han. Og det er slik vi likar han. Men han kjem for alltid til å vere kjent som T-1000:)

Peter Stormare;)
Eg måtte berre ha med Stormare i lista mi, på grunn av hass fantastiske småroller i filmar som 'The Big Lebowski', 'The Brothers Grimm', 'Minority Report', og for all del, la oss ikkje glømme rolla hass i 'Constantine' som Satan sjøl. Stormare spelte forøvrig Hamilton i filmen med same navn, regissert av Harald Zwart.

Desse skal oppdaterast seinare:
Jason Statham
Val Kilmer
Gene Hackman
Ewan McGregor
Samuel L. Jackson
Gary Oldman
Michael Madsen
Steve McQueen
William H. Macy
Christopher Walken

Runner-ups
Michael Biehn - ein av dei største som aldri slo heilt igjennom:/
Bill Paxton - Game over man! Game over! Paxton er ein av to som har møtt både Alien, Predator og Terminatoren
Lance Henriksen er den andre som har møtt alle dei tre overnevnte;)
Morgan Freeman - Mannen med bestefarsstemma (men han er visst så vanskelig å ha med å gjere in real life, så eg set han på runner-ups)
Tommy Lee Jones

Sentimentalverdi i høgsetet (where did my childhood go?):
Steven Seagal
Chuck Norris
Jean Claude Van Damme
Sly Stallone - Cop land, wow:)

:)

Doom

2006-03-27T03:42:00.000-08:00

Hi all!
Little time to watch and review movies these days with my assignment at school, 'cause I'm writing a 15 page piece on sci-fi-movies. Then again, writing about movies requires watching them, so I saw that silly film Doom the other day, starring ex-wrestler Dwayne "The Rock" Johnson as "Sarge", Karl Urban as "John Grimm" (nicknamed "Reaper") and some other soon-to-be-dead backgroundpeople.

I guess that deep inside, we all know that Doom sucks, but still want to see it for the entertainment value and some grotesque imagery. And it does entertain, but I'm still left disappointed. Doom feels like a Aliens wannabe (though I feel bad about even mentioning that masterpiece in this review), but without a real script. While James Cameron's 1986 masterpiece can keep you glued to the screen in 137 (or 154 if you see
the director's cut) minutes over and over again, Doom has a hint of the Aliens feel to it with its crew of Marines and monsters in dark corriodors, but nothing more. And what's worse: I didn't like anyone of them except the aforementioned Rock and Urban.

Doom is based on the video/pc-games with the same name, but the story - I have been told - is heavily altered. So why spend lots of money to buy the license? Why, to sell of course, it's difficult to sell a bad movie without a beloved franchise in the back.

All the promo material for Doom makes it look like it's a movie about The Rock fighting evil monsters, but that changes during the course of the movie into Karl Urbans first leading role. Everyone is, like expected, in autopilot mode, but both Urban and Rock seems to be having
fun, and that's cool.
The rest of the crew is basically: one big guy with a minigun (Predator anyone?), one who wants to get laid, one who cuts himself when he misuses God's name, a kid, an asian dude who doesn't get much screentime, and a pervert. "Wow, that is one sweet band of marines" the director thought, but damn was he wrong. I sat there waiting for some of them to go to Hell, but it sure took long enough (and they didn't even go there in the literary sense, since the writers dropped the whole Hell theme). Additionally, we have Grimms' sister, played by Rosamund Pike, who is simply boring. But it's nice to see Dexter "Soap" Fletcher again, if only in a small role.

The only thing that can be considered new in Doom is a whole sequence in first-person, like the games. I heard some bashing of this before I was able to see the movie, but I liked it (quite a lot actually). It was short and sweet, and even included a chainsaw;D

Most of the effects were good, and the costumes and props likewise. The monsters were nice and Doom had a very dynamic camera that worked well in many scenes. Kudos to the production department (and a wagging finger of shame to the writers;).

And then to my main problem with the film: lack of action! When you see a film like Doom, you expect LOTS of firepower, blood and gore, right? I sure as hell did. It took quite some time before anyone died, and they tried to make us scared by cheap thrills like monkeys and rats for an hour or so. The Rock changes his primary firearm three times and doesn't really fire alot. There is no minigun-bonanza like in Predator either, just a couple of shots. The perv-marine is out of ammo before he has fired, and only has one extra clip. And why, oh Why does everyone cock their rifles everytime they say something and turn around? Additionally, there is a disappointing amount of blood, and as far as I can remember, no guts. oh well..
(The trivia site on IMDb claims that " Some scenes were cut because of the intense and graphic violence." WTF? They want to make a film called DOOM without intense graphic scenes?^_^)

The finale consists of the first-person sequence and later a superpowered fistfight. I won't spoil who the fighting is between though, but I can tell you that it's quite ok:) But as a finale in a
space-action film, a fistfight feels a little bit misplaced.
And like that, Doom ends without the big bang (though there is an explosion). As Private Hudson said in Aliens: "Game over man!"

The Cave - ohmygod!

2006-03-02T04:21:00.000-08:00

I saw 'The Cave' last night, because it seemed to be quite similar to 'The Descent' (look below). I don't know which film came first, or which had "the original idea," but the quality of The Cave doesn't even come near The Descent.

The Cave is the story about a rag-tag team of cave divers who are assigned to explore a newly discovered cave in Romania, which is connected to a strong mythos about the local population's belief in some kind of winged demons. Of course, the operation goes nothing as planned, and they end up trapped in the cave with the aforementioned inhabitants of the cave (didn't spoil it all for you did I?;) Can they find their way out or will they end up face to face with the creatures?

While The Descent was an independent UK made picture from a talented writer/director, The Cave is an american production with clearly more money and better equipment, and a first time director who used to make commercials. Unfortunately, money, as we have seen so many times, does not neccessarily make a good movie. The Cave suffers from a bad script, and the confusing camera in the tense situations does not help the picture from killing itself.

Since the film is American, we have to have both women and people of different races in the team. In the case of The Cave, the black man is the coolest of them, and Morris Chestnut actually tries to make the film viewable. The leader of the gang is played by Cole Hauser (Pitch Black) who seems to know the film will turn out rubbish and wants to be somewhere else.

The Creatures *spoilers ahead, skip to the conclusion if you haven't seen the film* are quite cool, actually. They remind me of a cross between the Aliens of that great franchise, and the demons of Constantine, not a bad combination. Too bad the CG don't do justice to the design. Oh well, they never were scary in the first place..

So to sum up: an unexiting film about a crew we never care about fighting some not too scary creatures in a strange cave (which includes both sulfur filled Hell-like enviroments and ice walls) ends up as a mediocre (at best) popcorn flick. You'd do well in stearing away from The Cave.

The Descent

2006-02-10T08:09:00.000-08:00

Warning!! *here be massive spoilers!*
Writer/director Neil Marshall came seemingly out of nowhere with the amazing werewolf-flick Dog Soldiers in 2002, finally giving werewolf-fans a film worth the time! His new film, The Descent, is remniscent of Dog Soldiers in many ways, but change the wolves with some really creapy underground monsters and throw in some more money and an all-female cast and you end up with an amazing and surprising thriller.

In short, the Descent is about a group of six girls (as opposite to the six men in Dog Soldiers) who are going for a reunion cave dive. One of them struggle with the memory of her husband and daughter who died a year later, and the others try to back her up. When they discover and explore a unknown cave, things suddenly start to go terribly wrong, when some gruesome inhabitants of the cave start a frenzy on the group.

The Descent is actually really creepy. With its short play time of 1hr 35minutes, it never gets tedous to watch. Though it takes quite some time before we get to see the monsters up close, that only makes it all so much more scary when they show up, and we get to know the girls fairly well.

The cinematography is really neat, the sets are beautiful for the most part and the claustrophobic feel is strong in the tight quarters of the cave. Marshall proves that he is a good director and the scenes feel very "correct". Although the music, while beautiful in quiet scenes, is a bit overkill in the action scenes.

The girls, although some a bit annoying, were actually quite kickass. Those who I wanted dead pretty much went that way, and those who actually managed to defend themselves were awesome and reminded heavily of Ripley in the Alien-saga. Kudos to Marshall who wrote a film about girls with guts!

The monsters themselves were awesome. You just don't fuck with something that looks like a mix between Gollum and orcs, and sound like the Predators of the Predator and AvP-series. The makeup was excellent, and the monster actors did their jobs really good:)

All in all, I love The Descent. It freaked me out at some points, and that doesn't happen often. If Marshall keeps up the good work, and people discover him, he will truly achieve greatness!

Asgeir da...

2006-02-08T10:49:00.000-08:00

Jada, veit at dette er eit gamalt bilete, men søren så komisk:)

King Kong (that big baby)

2006-02-06T04:29:00.000-08:00

(previously posted here)

Like the great Arnold once said: I'm back!

King Kong, the great new epic from the now invincible Lord of the Rings-director Peter Jackson was the biggest disappointment of 2005. Yes, you read correctly, a huge disappointment.
Why is this, you say? Mostly because of the hype. Here in norway, Kong recieved a bucketload of top scores, critics hailed it as a masterpiece better than Jackson's own LOTR-trilogy and the best picture in years. I beg to differ.

I had never seen the original King Kong (Merian C. Cooper, Ernest B. Schoedsack, 1933) but had always longed to see it. I saw it a couple of weeks before the remake, because I hate seeing a new picture without having seen the original. In this case, I guess it was a big mistake, because the 1933 film was by far the superior of the two. The biggest problem with the 05-version is that because of the enormous success Jackson experienced with the long epics that LOTR is, he was allowed to let Kong last for 3 hours. How do you make a new version of a film 3 hours when the original lasted the half of that, with little difference in story? I guess noboy thaught mr. Jackson to kill his darlings. Story-wise, I couldn't care for much more than the Ann Darrow/King Kong love/pet story. But in return, that part was excellent, both in directing and acting, kudos to that!

Then comes the overrated CGI. Kong himself is really good! But it's obvious that he is star of the show; the dinosaurs of Skull Island is nowhere nearly as good, and neither is the green(/blue?) screen effects of the crew on the island. I never felt involved in their proceedings. And what's up with poor ms. Darrow being stiff as a log when Kong shakes her around? Seriously; she was like a dressed-up toothpick! Bah! And then there was the horrible "cannibal-man-on-a-stick" jumping out to the ship at night. COME ON!!! That was truly a hasty piece of work.

Then to the casting. Kong was partly miscast! but not in that typical bad actor sense. The main casting problem was Adrien Brody as Jack Driscoll. And, as usual, don't get me wrong! I love Brody, and think he's an amazing actor. But I think he got the role of Driscoll more from 'the Pianist'-fame than from the actual likeness of the part. Remember the old Driscoll, Bruce Cabot? He was a man! Brody is too wimpy, and so was the rewritten part of Driscoll. To my liking, Thomas Kretschmann (Captain Englehorn) should have played the adventurer, but he still hasn't got his big break in the US. The beautiful Naomi Watts was perfect though, and reminded me of the greatness of Fay Wray in the original. Then comes the strange, but still ok casting of Jack Black as Carl Denham. His acting was nice, but he is still funny man Black. Andy Serkis as Kong was again, like Gollum in LOTR, amazing and really deserves lots and lots of respect. He made Kong come to life and made the giant ape into a creature who I really felt the emotions of. The rest of the cast was there for the ride, and it was a nice addition to see Serkis in the flesh as Lumpy the Cook:)

The score of LOTR-composer Howard Shore was rejected by Jackson, apparently because of artistic reasons, and in come James Newton-Howard (Batman Begins, The Sixth Sense, Collateral, Snow falling on Cedars...) I have not heard Shore's approach to the score, and I believe that it could be very good, but I really liked Howard's score. The music was the perfect company on the journey to and from Skull Island, and was the biggest part of the movie's soul. I still listen to pieces of it, but miss the beautiful spider-pit part of it on the cd, and have the feeling of wonder and amazement. Too bad i lacked those feelings when watching the movie.

King Kong (2005) is not a bad movie. But it's a long one! Had they managed to trim it down to 120 minutes, maybe less, it would be a better movie by far. Unfortunately, we just have to see this enormous epic, that if you really look at it, really isn't an epic at all. Good production, acting and an enormous hype, unfortunately, isn't enough to save King Kong from it's own destruction.

Peter Jackson, Lord of the Rings, and production design

2006-02-06T04:27:00.000-08:00

(previously posted here)

Am I the only one who finds Peter Jackson, however talented, to be very overrated? I mean, c'mon, his LOTR-trilogy, though good, is not nearly good enough to be awarded a mountain of Oscars and other prizes. Lacking in both the screenplay and CGI appartment, and the lenght! I actually prefer the extended cuts, but that's because we get more character development. Did you hear that mr. Jackson? CHARACTER DEVELOPMENT!! Indeed, the casting for LOTR is really amazing; Viggo Mortensen, Ian McKellen, Sean Bean (he's awesome), Christopher Lee, Ian Holm, Hugo Weaving; the list goes on and on, but how much are they worth when they spend half the time in 'epic' battles against CGI creatures in CGI enviroments? Had they spent less time in the battlefield and more on dialouge, the films would really stand out in the generation of MTV-style films.

The screenplay has, unfortunately for fans of the Book, lot's of differences. Now, you're probably thinking that I'm one of those who complain about Tom Bombadil and the Scouring of the Shire to be missing. I'm not. I really understand that cuts has to be done. It's the changes in events and characters that i dislike. Liv Tyler, "warrior princess", is one. How the hell did she get that big a part in 'Fellowship'? What the heck is Faramir doing bringing the hobbits to Osgiliath? How did the amazing superwarrior Aragorn get his hand stuck on a warg and fall down a cliff with a following "oh my God he's dead! Anyway we have to move on"-reaction? How can Eomer be banished? What are the elves doing at Helm's Deep, and how come those fluorescent ghosts are at the fields of Pelennor? (And how many other changes did I forget? give me a comment:p)

And then there's the CGI.. Most of the CGI is good, but some of it just doesn't cut it. With the amount of detail in so many of the effects, it becomes hard to overlook the lousy ones. Sure, I'll cut some slack to the team, they had lots of pressure and probably not nearly enough time to get everything to be perfect. But then maybe this task was too much... (Yes, I suddenly went back to being very critical).

Now don't get me wrong now my friends, the Lord of The Rings-trilogy are good films. The production design is something to behold. If Peter Jackson did one thing right, it was getting my two favourite Tolkien-inspired painters, Alan Lee and John Howe to create concepts for everything from characters and creatures to enviroments and constructions, tools and weapons. And then Richard Taylor of WETA would get his amazing team to bring these fantastic designs, and designs of their own, to life. The Locations are great, and the music by Howard Shore is beautifully fitting.

But just forget everything i wrote, nobody cares anymore. It's all about that silly kid Harry Potter now..

I'll be back with my comments on King Kong, beware;)

Greetings!

2006-02-06T04:23:00.000-08:00

Greetings, and welcome to my filmblog on the web. I'm just a geek who want to tell you which films I like and which I don't, everything is of course my personal opinion (and I am, unfortunately, not paid by anyone for my suggestions;) The posting will be random, but I hope you like what you read and keep coming back:)

And please post your comments, much appreciated:)

Chuck Norris is awesome

2006-02-01T11:13:00.000-08:00

and how could I not post these links?:)
1
2

Monochromatic Firemonkey

2006-01-18T03:23:00.000-08:00

The greatest creature in roleplaying games is without a doubt the Monochromatic Firemonkey. The fire emitted from the creature's hefty 'gauntlets of flame' does massive damage to the opponent and gives the Monkey a fireshield even capable of withstanding extreme cold attacks.
Bottom line... Monochromatic Firemonkey is teh win!;)

Up and running

2006-01-17T09:39:00.000-08:00

eller, eigentleg sit eg godt planta i sofaen, så running vil vere feil ord. Dersom ein brukar dobbelttydingar. Eg likar dobbelttydingar.

Kor mykje eg kjem til å bruke denne bloggen kjem vel til å variere. Eg likar å byrje med noko nytt og deretter berre gløyme heile greia.. Men ein må vel skrive litt her avogtil:)